balansert kompetanseanalyse
Fra strategisk spørsmål til felles retning
Mange organisasjoner kjenner igjen spørsmålet: Hvilken kompetanse blir det viktigst å styrke i årene som kommer – for at vi faktisk skal levere på samfunnsoppdrag, strategi og mål?
Balansert kompetanseanalyse er utviklet nettopp for å svare på dette. Metoden bygger på solid forskning og over 15 års praksis i norske virksomheter. Samtidig er den først og fremst en strukturert dialogprosess på gruppenivå, der ledere, nøkkelpersonell og medarbeidere tenker sammen om fremtidens kompetansebehov.
Mer enn en analyse
Balansert kompetanseanalyse er ikke et engangstiltak. Det er en måte å arbeide med kompetanse på – som kobler strategi, læring og praksis. Det gir både beslutningsgrunnlag og økt kompetansebevissthet.
Både kartlegging til levende kompetansearbeid.
Hva dere får
Prosessen gir to typer resultat:
Et konkret beslutningsgrunnlag
– en rapport som beskriver og begrunner sentrale kompetanseområder
– en gapanalyse som viser hvor dere står i dag, og hvor gapene er størst
– tydelig retning for videre utvikling og prioriteringØkt felles bevissthet
– et delt språk for kompetanse
– bedre forståelse av fremtidige behov
– eierskap til prioriteringer på tvers av roller og nivåer
Det siste kan ikke måles fullt ut. Men det er ofte det som varer lengst.
Slik foregår prosessen
Fem faser – én sammenhengende reise
Prosessen gjennomføres over ca. 6–8 uker og ledes av en fasilitator. Prosessen organiseres ofte av HR og eies av virksomhetens øverste leder.
1. Forberedelse – riktig start
Vi sikrer strategisk forankring og avklarer rammene.
Hva skal analysen brukes til? Hvem skal involveres? Hva må være på plass for at dette skal få effekt?
Tydelig eierskap i toppledelsen er avgjørende – både forskningen og erfaringen er klar på det.
2. Utforsking – hva trenger vi mer av?
I en workshop med toppledelse eller utvidet ledergruppe utforsker vi fremtidens kompetansebehov.
Ikke bare det formelle – men også den tause og erfaringsbaserte kompetansen.
Gjennom strukturert dialog identifiseres og begrunnes kompetanseområder som blir særlig viktige fremover.
3. Gapanalyse – hvor står vi i dag?
De identifiserte kompetanseområdene vurderes opp mot dagens situasjon.
Resultatet er en gapanalyse som synliggjør avstanden mellom nåtid og ønsket fremtid – vanligvis med 1–3 års horisont.
Analysen gir både tall og mønstre, og danner et presist grunnlag for videre dialog.
4. Tolkning – hva betyr dette for oss?
Resultatene diskuteres i fellesskap.
Tallene brukes ikke som fasitsvar, men som inngang til refleksjon:
Hvor er vi enige? Hvor er vi uenige? Hva overrasker oss?
Her skjer ofte de viktigste innsiktene.
5. Tiltak – fra innsikt til handling
Til slutt prioriteres 2–3 kompetanseområder som gis særlig oppmerksomhet.
Det utvikles konkrete tiltak og en tydelig retning for videre arbeid – i tett samspill med ledelsen.
